Regler for bruk av flagget

Et flagg som heises på stang, skal ha en legde som er omtrent 1/3 av stanger, når denne står på bakken. På vannrett stang (ut fra bygninger) skal flaggets lengde være omtrent halvparten av stangens.

Når det skal flagges på halv stang, skal flagget først til topps og deretter fires til omlag 1/3 av stangen over flagget. Etter begravelsen skal flagget heises til topps. Når flagget skal fires ned fra halv stang skal flagget alltid heises til topps før det fires.

Til sjøs skal flagget heises kl. 08.00 når sola står opp før det, men kl. 09.00 ellers. Det fires som på land. I Nord-Norge gjelder regelen om 10.00-15.00 i vintermånedene. Dette gjelder for skip i havn.

Bruker du flagget til dekorasjon, skal det ha en hedersplass, henge fritt og ikke spikres fast eller plasseres slik at det kan bli tråkket på.

Å heise to flagg på samme stang, er å krenke det flagget som henger underst.

Flagget er fedrelandets symbol, og vi skal vise flagget samme respekt som vi viser Norge.

Det er også vanlig å flagge 24. oktober (FN-dagen), selv om den ikke er offisiell flaggdag. Ved spesielle anledninger kan kongen påby flagging, f.eks. ved besøk av fremmede statsoverhoder.

Ellers kan private flagge når de selv ønsker. En er heller ikke forpliktet til å flagge på de offisielle flaggdagene, selv om det er en dårlig skikk å unnlate å gjøre det.

FLAGGETS HISTORIE

Fra 1600-tallet og fram til 1814 hadde vi felles flagg med Danmark. Det var det danske flagget. I 1814 kom Norge i union med Sverige, og i 1818 ble det bestemt at Norge skulle bruke det svenske flagget, bare med et hvitt kryss på rød bunn i øverste venstre hjørne. Men nordmennene som hadde laget sin egen grunnlov, ville ha sitt eget flagg også. Og i 1821 ble det flagget vi bruker i dag laget. Fredrik Meltzer tegnet flagget. Familie etter ham bor i Stavanger i dag. 
Til å begynne med kunne det ikke brukes på båter som seilte i Middelhavet. Der var det sjørøvere som krevde god betaling for å ikke angripe skip som seilte under flagg sjørøverne ikke kjente. Men båter som ikke seilte langt vekk, brukte det nye norske flagget. I 1844 kom en lov som sa at det norske flagget skulle ha unionsmerke i den øverste firkanten. Mange nordmenn likte ikke det. "Sildesalaten" ble merket kalt.   Først i 1898 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget. 

FARGENES SYMBOLIKK

  
Fredrik Meltzer mente at flagget skulle ha et kristent kors. Det hadde nabolandene våre også. Mange frie land brukte fargene rødt, hvitt og blått, og derfor ble disse brukt i flagget vårt. Meltzer tok også hensyn til fargene i nabolandenes flagg. Danmark har rødt i flagget, og det fikk vi i Norges flagg. Sverige har blått, så den fargen passet også.  

Flaggets proporsjoner: 
Det det norske flagget har bestemte proporsjoner. 
Proporsjon betyr forhold mellom størrelser. 
Det norske flaggets proporsjoner er  
bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6